fredag 20. februar 2009

Litt respekt til Storberget

Det er første gang jeg følger en politisk sak mer eller mindre direkte mens den utfolder seg. Og det er i hvert fall første gang jeg er med å diskutere den mens pressekonferansen fortsatt pågår. En tvilsom humanist har kommet med noen spådommer i forkant, som ikke ser ut til å ha slått til. Storberget blir sittende, det samme gjør hans underordnede Tadjik og Aas Hansen.

Storberget har gjort det eneste fornuftige i en situasjon der skaden allerede er gjort, i hvert fall fra et taktisk-politisk synspunkt. Å ofre en av dem - eller begge - som syndebukk ville sementert inntrykket av minsteren som en nikkedukke eller sosekopp som hverken har kontroll eller oversikt med hva hans underordnede foretar seg. Noe som ville tatt seg dårlig ut for en regjering som allerede er i ferd med å sementere et inntrykk som sosete og preget av underlige korridormanøvre. I stedet har han valgt å ta det fulle ansvaret selv. Noe han bør i kraft av å være ansvarlig statsråd.