torsdag 12. november 2009

Tragedien

Det er i disse dager 91 år siden det endelig ble satt sluttstrek for den sannsynligvis største tragedien - for ikke å si katastrofen - i Europas historie. Millioner av unge menn mistet livet, eller ble krøplinger for livet, tilsynelatende uten en hensikt som kan kaste et slags forsonende lys over det hele i ettertid.

En av disse millionene var John "Jack" Kipling, sønn av dikteren Rudyard. Jack var en av 75 000 falne i det som ble kjent som slaget ved Loos, som endte i det Wikipedia lakonisk kaller en "pyrrhic British victory".

For noen år siden kom det frem i et intervju at pressemannen Kåre Valebrok likte å lese bøker om første verdenskrig på fritiden. Kulturradikale skribenter tilknyttet Dagbladet var ikke sene til å bruke dette til å latterliggjøre Valebrok - tenk at han brukte tid på denslags, "voksne mannen!" i stedet for å lese viktigere ting som Fittstim, Da Vinci-koden eller Märthas englebøker!

Jeg nevner denne episoden fordi den illustrerer dagens Europa, som er preget av historieløshet for ikke å si historieforakt, og en dyp skepsis til alt som smaker av egen kultur. Dette Europa er selv på mange måter et produkt av krigen, som etterlot en dyp kløft mellom "gamle dager" - tiden før - og alt som har skjedd siden.

Charles Taze Russel, grunnleggeren av Jehovas Vitner, skal i sin tid ha spådd dommedag i 1914. Det er fristende å gi Russel rett i dette. For det var så avgjort verdens undergang, slutten på en verden som hadde vært og på alt den kunne ha blitt.

Jeg overlater til den ikke ukjente sangeren og historikeren Andrew King å avslutte dagens post. "Have you news of my boy, Jack" med tekst av Rudyard Kipling, dedikert til hans falne sønn og til alle andre som mistet livet i årene 1914-1918.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar